Flyttetid

Flytting er mye jobb, enten det er fysisk eller på nett. Jeg har nå tatt steget ut i den voksne verden og har investert i eget domene. Bloggen her legges derfor etterhvert ned og gjenoppstår på eget domene.

Og spenningen stiger.....

Cap d´Agde

Det er snart tid for ferie. I hvertfall for planlegging. Det er mulig å gjøre noen kupp om man bestiller ferien tidlig. Vi har bestilt årets ferie og gleder oss allerede. Nok en gang skal vi reise til Village Naturiste Cap d´Agde. 

Jeg var 6 år første gangen vi reiste sydover. Vi pakket bilen, en gammel Land Rover med alt fra shortser til ulltøy og slagstøvler. Vi skulle til Spania, Albir for å være nøyaktig, og mamma og pappa ante ikke hva vi reiste til. Vi oppdaget jo at varme klær og regntøy var helt unødvendig i Spania i juli.

Albir er for meg en del av paradis. Jeg savner å reise dit, varmen, stedet, luktene og lydene. Men så lenge vi vil på naturiststrand og det er langt til nærmeste barnevennlige naturiststrand, så blir det ikke ferie i Spania.

På vei til Spania, ca 10 mil fra grensen, mot Nice i Frankrike, er en by som heter Cap d`Agde. Vi stoppet alltid innom der da jeg var barn. Etter at jeg traff Mannen så har vi begynt å feriere der.

Cap d´Agde, Village naturiste, er både familievennlig, barnevennlig og absolutt voksenvennlig. Det er 2 kilometer med sandstrand. Lungt vann. Langgrunt og stort sett rolige forhold. Det kan være endel vind ettersom byen ligger helt åpent mot Middelhavet. Vi har også opplevd at vannet har vært kaldt og det ligger gjerne rundt 20-23 grader. Ikke helt optimalt i forhold til vårt ønske om nærmere 30 grader i vannet, men det er mye annet bra.

Ettersom vi bor i naturistdelen av badebyen, så er vi innenfor et inngjerdet område. Det koster ikke bare penger å bo der, men også å reise inn om man bare skal besøke området. Det at det er vakt både for å kjøre inn og for å gå inn skaper en viss trygghet. Området er inngjerdet.

Det er mulig å bo alt etter egne behov. Her er dyre konseptleiligheter, små hus med hage, camping både for telt, vogn og hytte og forskjellige hotell. Det er endel private boliger som også leies ut via firma. Leilighetene er alt fra bittesmå til store. De kan være nyoppusset eller slitne.

Inne på området finnes det både butikker, restauranter og nattklubber. Strengt tatt behøver man ikke bevege seg utenfor området i det hele tatt. Vi har bestilt leiebil fordi vi skal være der i fire uker med barn. De trenger nok noe mer opplevelser enn å grave i sanden hver dag. Vi vet at det finnes flere aktivitetsparker i områdene rundt. Inne i Cap d´Agde, delen som er på de påkledde finnes blant annet badeland. Vi må undersøke og planlegge litt hva vi kan finne på.

Leiebil er forresten absolutt å anbefale. Det er dyrt inne på området. Om du skal få med deg litt av det som er å se rundt så er det lurt å stoppe innom matbutikker utenfor området også. Ellers finnes det tre matbutikker på området. Den ene er Spar :-)

For de voksne som reiser uten barn så finnes det et godt og variert utvalg av aktiviteter. Disse er ikke barnevennlige. Så lenge man ikke er ute på kvelden, så opplever neppe barna noe usømmelig. På området er det swingers-klubber, fetisj-klubber og diverse barer. Utvalget av sex-klubber gjør at det også er flere butikker som selger leketøy for voksne. Men det er ikke påtrengende. De fleste er diskret, om enn ikke skjult. Som foreldre må vi styre litt hva barna får se, uten at vi behøver å frykte hva de får se.

En av de store fordelene med å feriere her med barn, er at de får se mange nakne kropper. Her er alle type kropper. Det er store, små, veltrente, utrente, operert, naturlig eller med smykker og blekk. Slik som samfunnet utvikler seg, en skremmende fremmedgjøring av kropp, andres kropp og ikke minst egen kropp, så er jeg glad jeg kan gi barna mine erfaringen med å se at kropp er naturlig. All kropp er flott. Ingen behøver å skjemmes for den kroppen de har. Jeg har selv fått en trygghet i egen kropp med bakgrunn i egen oppvekst som naturist. Ikke at man kan avverge all form for dårlig selvtillit og dårlig selvbilde i forhold til egen fysikk, men barna vil likevel oppleve at ingen har grunn til å se ned på seg selv med bakgrunn i egen fysikk. Kropp er naturlig. Kropp er flott.

De store shoppingmulighetene finnes ikke inne på området. Det er butikker, og noen har også en kolleksjon av "vanlige"klær. Det aller meste er nok over i sexy og dristig. Noe er sågar kun noen lærstropper eller kjeder/lenker.

Når det er sagt, så må jeg nevne at man om kvelden kan se et fantastisk show av bekledning og utstyr. Noen restauranter har kleskode, og noen av klubbene har krav om at menn bruker bukser. Noen krever også at menn går med noe på overkroppen. Det er like mange steder du kan gå ut for å spise, ta en drink, hvor du kan gå naken, ja, eller bare i ett par sko. Enten du er mann eller dame. Du kan få et ganske spektakulært show i bekledning med alt fra lakk og lær og til strutteskjørt uten noe under. Det som er synd er at mange kvinner kler seg opp og pynter seg, mens mennene ser ut som de skal på en harry bar på Grand Canaria. Ikke noe vondt om GC, men Hawaii-skjorte er ikke stilig noe sted.

Når klokken er over ni-halv ti om kvelden ville jeg tatt med barna inn. Da kan det komme endel lekne voksne ut. Den leken behøver ikke barna oppleve.

Avbrunifisering - prosjekt hus

Det er snart fire år siden vi overtok huset som er en  overlevering av 70-tallet. Det er mye superflott med huset, men det er også et helt klart behov for modernisering. Ettersom vi er i full jobb, som i grunnen ikke betaler oss rike, så tar dette tid. 

Noe av det første som ble gjort var å male taket på kjøkkenet og fjerne gardinbrett i hele huset. Vi har ett igjen, men det passer foreløpig greit inn der det er. Soverommene er i underetasjen, og der var det en lekkasje, så den ble utbedret før vi overtok. Tre av rommene er derfor helt nyoppusset. Det vil si det står litt igjen på det ene og vi gjorde mye av jobben på grunn av ubrukelige håndverkere.

Etter å ha bodd her en stund fikk jeg et akutt behov for å male litt. Det var altfor mange brune flater og de var veldig dominerende. I tillegg hadde vi et grønt toalett med beige skål og servant. 

Flott og grønt!

Vi har malt ett strøk rett på flisene.

To strøk og byttet interiør

To strøk og byttet interiør.

Det ble MYE finere. Ute fikk vi lenge pyntet opp med dette:

Jeg hadde egentlig litt lyst til å beholde både servanten og toalettet. Kunne vært morsomme å ha planter i. Det ble ikke noe av.

Stuen er stor og lang. Den veggen som er mot verandaen er i stor grad vinduer. Den var malt mørkebrun/snusbrun. Egentlig en fin farge, og skal den fargen brukes som kontrast, så er det på vindusveggen det må gjøres. Men jeg syns det spiste altfor mye farge. Det var også altfor mye brunt. Jeg er ingen storfan av hvitt, men ser hvor anvendelig fargen er når man heller har farge på interiøret. 

Det som synes veldig tydelig her er at vi fortsatt drev med innflytting/utpaking. Jeg ser vi har en sykkel i stuen blant annet. Det har vi ikke lenger, men vi har fortsatt en god del igjen i prosjekt hus. 

Her er veggen malt. Hele stuen ble løftet og det ble romsligere og lysere. Utrolig deilig. 

Hus er et evigvarende prosjekt. Vi har fortsatt igjen en del jobb som rett og slett dreier seg om innflytting. Det er to-tre rom i underetasjen som må systematiseres. I tillegg er garasjen full av... ting. Men nå sorteres og ryddes det. Og etterhvert som vi har fått bodd oss til, så blir det så bra. Det tar litt tid, men vi skal leve ved siden av også. Mye må vi nok vente med også, av økonomiske årsaker. Men det blir bedre og bedre. 

Egoinnlegg....

Mine mange personligheter :

Har alltid syns øynene mine er litt små

Det søte alternativet til den sexy playboy-bunnien

Rock on

I love snap :-D

Pike med øredobb

Dette innlegget startet jeg på på torsdag, men så kom alt mulig i veien, så det legges ut først nå. 

Vi hadde gruppemøte på Helsestasjonen på torsdag. En gjeng med hyggelige mammar og selvsagt nydelige babyer. Alt var bra med Lille.

Etter det tok jeg en tur på senteret. Resultatet av den turen var som følger:

Amme-/bæresmykke. Lille er litt liten enda, men når hun blir så stor at hun biter på alt og peller på alt, så har jeg et smykke klart som hun kan kose med mens hun spiser og kjenne på når vi bærer. Lurt ikke sant? Og så har jeg alltid hatt lyst til å pynte meg med en rosa og hvit bitering :-D

                                       

Vi er opptatt av at Vesla og Høvdingen ikke skal være sjalu på hverandre og Lille. Høvdingen kan vi snakke med om det, men ikke så mye Vesla. På senteret ramlet jeg over noe Vesla har ønsket seg lenge: 

Øredobber/ørepynt

Fant jaggu til meg selv også:




Se så fin Prinsesse Vesla ble da!



                            
For de som lurer, så fikk Høvdingen et blad han har ønsket seg! Fy farao så dyrt det er! Nesten 100 kr for et Lego-blad med en liten legofigur!

På senteret fikk jeg kjenne på hvor utrolig glad jeg er for at jeg har bæretøy og at jeg har det med meg. For all del, jeg knyter ikke perfekt og sikkert ikke riktig alltid, men jeg lærer :-) Utrolig deilig å ha belastningen på de store rygg og magemusklene fremfor på armer og skuldre!

Bare fordi, så  har jeg tatt bilde av bæretøyet mitt:

Meitai. Denne brukte jeg på tur på søndag til treåringen. Se
her

Dette er et elastisk sjal. Det er i grunnen Lille for tung til. Det siger såpass at hun ikke sitter noe godt i det.

                                         

                                          Denne ringslyngen er vel det bæretøyet som brukes aller mest.
                                                  Det er så lett å ta på og sette Lille i,
                                       at det er med nesten over alt. Ikke tar det noe plass heller. 

Dette er helt nytt. Jeg brukte det for første gang på torsdag. Et utrolig deilig sjal. Kjempelangt så her kan det knytes i alle mulige retninger, også for meg som er stor. 

                    

Ut på søndagstur - med vesla på rygg

I dag er det søndag. Sunday er funday. Eller masedag om man ikke finner å noe. Når barna var på vei til å klatre oppetter veggene, og samtidig ta livet av hverandre, så var det på tide å gå ut en tur. Tålmodigheten vår var gått i forveien. 

Ettersom jeg ikke er helt restituert etter bekkenløsningen så har jeg vært litt forsiktig med å gå mye eller tungt. Men i dag skinte solen og det er godt å komme seg ut. Fordi jeg er mamma og har gjort dette før, så pakket jeg med meitaien vår. For de som ikke vet hva det er, så er det bæretøy. 

Meitai. Bilde lånt fra google

Jeg regnet med at Vesla på tre år ville bli båret for hun var sliten allerede før vi gikk. Hun vil ikke sove på dagen hjemme, men kunne vel kanskje trengt en blund. Når dette skjer så bærer pappa på armen, får vondt og blir sliten, og det hele blir litt mer anstrengende og kranglete enn nødvendig. Derfor pakket jeg med meg meitaien på vei ut døren. Og rett nok... 100 meter tok det. Første bakken ble Vesla løftet på armen. Da tok jeg frem meitaien og bar jenta på ryggen resten av turen.  Det funka fjell som de kule sier. 

Under her ser dere meitaiens genialitet. Den kan brukes på magen, på ryggen, av store og av små barn. I tillegg finnes de selvsagt i mange farger og stoff. Det er bare å google.  Tettinntil og bæreglede er gode steder å starte i Norge. Sistnevnte har også fysisk butikk i Oslo.

Ryggbæring av stort barn. og magebæring av lite barn
 Bilde lånt fra google.

Bilde lånt fra google.

Vi fikk en kjempefin tur og solen gjorde at det klukket fint i små rennende bekker der sneen og isen holdt på å smelte. Ettersom jeg ikke tok noen bilder, så legger jeg ut noen av vår, sol og sommer som vi kan se frem mot og drømme om.

 

Se så utrolig vakkert!!

Pur glede i et tres form

Sånne ønsker jeg meg hjemme

Et bilde mine kollegaer hater....

Jeg er opptatt av kropp og helse. Med kropp og helse kommer trening og kosthold. Dessverre klarer jeg akkurat nå ikke å spise og leve helt som jeg vet er optimalt for meg. Men jeg jobber med det, og det blir bedre. Jeg har skrevet før at jeg dropper hvetemel. Det blir jeg oppblåst, trøtt og dårlig av. I tillegg reagerer jeg på melk. Noen ganger, eller noen perioder går det ganske bra. Nå går det ikke bra, og jeg har en mage som er så smertefull som om jeg skulle ha drukket av elva Flegethon i Underverdenen!

Nok om det. Noe som engasjerer meg mer er egentlig barn og kropp. Eller enda mer, hvordan foreldre påvirker sine barn. Jeg er oppvokst med en mor som aldri har vært fornøyd med sitt eget utseende. Etter siste svangerskap (meg), fikk hun ikke tilbake den slanke kroppen hun hadde før. Det er kjipt. Dessuten er det vanskelig å ta de grepene man trenger å ta for å få den formen man ønsker  ha. Spesielt når offisielle kostholdsråd ikke fungerer, men går sulten og grinete. Nå skal ikke dette bli en kostholdsgreie, så jeg lar det ligge med det. 

Poenget med å fortelle om mamma er helt enkelt: Jeg har alltid syns at mamman min er verdens flotteste! Jeg har aldri sett på henne som noe annet enn flott. Samtidig har hennes nedrakking av seg selv påvirket meg. Ikke at jeg er enig i hennes vurdering av henne, men når hun hele tiden har sagt at hun er tykk, hun liker ikke det hun ser i speilet osv, så har det påvirket meg. 

På barneskolen gikk jeg gjennom et sant helvete med 6 år mobbing, blant annet for størrelse. Jeg har i dag et ganske sykt forhold til kroppen min, mat, størrelse osv. Mye har jeg jobbet meg gjennom, men det meste ligger der. Jeg bare gjemmer det godt.

Og nå nærmer vi oss poenget - som jeg muligens har skrevet før, men det skader ikke å gjenta det: Jeg leste nemlig en tekst som het noe sånn som "Til mamma". Der skrev en ung kvinne åpent brev til sin mor og forklarte at for henne var mamma den vakreste stjernen... helt til hun hadde hørt mor snakke stygt om seg selv nok ganger. Da "skjønte" hun jo at det var helt feil. Det gjorde at hun selv også fikk et anstrengt forhold til seg selv og sin fysikk.

På samme tid som jeg leste denne teksten, så jeg dette bildet:

Bilde av Meg Gaiger/Harpyimages

Jeg har dessverre ikke navnet på fotografen, så jeg får ikke kreditert. Dette bildet henger på tavlen min på jobb. Hver dag skal jeg se på det. Hver dag skal jeg huske hvilken påvirkning MITT selvbilde og min selvaktelse påvirker mine barn. Jeg ønsker at mine barn, både jentene og gutten, skal oppleve en mamma som er fornøyd, sunn og frisk. Ja, jeg skal gjøre noe med størrelsen min, men det skal være en kostomlegging og livstilsendring av helsemessige årsaker. Jeg skal ikke slutte å spise, sulte meg osv bare for å nå et fotoshoppet ideal.

Så alle dere der ute, i disse anti-mobbetider, det er ikke bare hvordan du snakker om andre som har betydning. Det er også viktig å huske på hvordan du snakker om deg selv!

God helg :-)

I ettertid har jeg fått vite at fotografen heter Meg Gaiger fra Harpyimages.

Feminismen er genseløs

Årets tema for Kvinnedagen 8. mars er "Feminismen er grenseløs". Fokuset skal være at kvinner (og barn)på flukt er lette ofre for (den syke delen av) sexindustrien. Tre unge jenter ønsket ikke å stille seg bak Kvinnegruppa Ottar sin hovedparole om å håndheve sexkjøpsloven. Reaksjonen fra Ottar og deres representant gjorde at jentene satt og gråt på møtet. Hvordan kan man kjempe mot kvinneundertrykking med samme hersketeknikker som menn bruker?

På møtet for planlegging av 8. mars toget i Oslo sa tre unge kvinner fra Unge Venstre at de ikke stilte seg bak Håndheving av sexkjøpsloven som en hovedparole. Uten å diskutere temaet, bestemte Kvinnegruppa Ottar sin representant, Kari Jaquesson, at disse tre unge jentene ikke visste hva de snakket om og at hun var i sin fulle rett til å snakke til jentene på en måte som ikke hører hjemme noe sted. Se dagbladets artikler her og her og VG her. Resultatet var at tre politisk engasjerte unge kvinner fikk et møte med en voksen som kunne skremt de fleste fra å delta i offentlig meningsutveksling.

Ett av de viktigste godene vi har i Norge er ytringsfriheten. Vi har rett til ikke bare å mene hva vi vil, men også å gi uttrykk for våre meninger. Denne retten gjelder enten det måtte være ved bruk av stemmeseddelen, gå i tog og demonstrasjoner, eller å delta i offentlig debatt.

Enkelte nett-troll ødelegger endel av ytringsfriheten ved å opptre trakasserende spesielt overfor kvinner som ytrer seg. Såvidt jeg husker, så har Kari Jaquesson vært utsatt for dette selv. Det gjør det egentlig enda verre med den typen opptreden.

Jeg er redd for  avstumping av den offentlige debatten. Jeg kvier meg selv for å skulle uttale meg i for eksempel riksavisene, og har per i dag ikke forsøkt å sende inn debattinnlegg. Man skulle tro at Kvinnegruppa Ottar er de første som beskytter kvinners rett til meningsytring i det offentlige rom. Men det er visst ikke en del av deres program og vedtekter.

For min del vil jeg beskytte din rett til menings- og ytringsfrihet, selv der ytringene dine ikke egentlig fortjener å høres. JEG er ikke dommer over hva du skal mene eller si. Det må du stå for selv. På samme måten mener jeg det må være for kvinner som frivillig selger sex, stripper eller suger pikk hver dag hele året (ref. artikkelen fra Dagbladet). Om noen ønsker å svelge, sprutes på, tisses på osv, så er det deres valg. De skal få lov til å gjøre sammen med andre som frivillig ønsker å være med på det. Jeg dømmer ikke. Jeg deltar heller ikke. Hva i alle dager gjør at Kvinnegruppa Ottar tror at de sitter på sannheten om hva kvinner liker og trenger?

Den holdningen Ottar har vist, og nå i Jaquessons skikkelse, viser overfor andre kvinner og i den offentlige debatt, gavner ikke saken deres. De skal få mene at jeg, eller disse tre 17-åringene fra Unge Venstre, tok feil. Men de skal også oppføre seg med respekt og verdighet!

Når det gjelder porno er jeg i grunnen litt irritert på disse kjerringene For all del, det gis ikke et bilde av hvordan sex mellom to vanlig norske, voksne er. Men det gjør ikke actionfilmer, tv-serier eller romantiske historier heller. Likevel kan man lære av alle de nevnte - også pornofilmer. At mennesker blir utnytte i porno og sexindustrien er helt riktig. Men det blir de i alle andre sider av samfunnet også. Hvorfor i alle dager skal noen overopphøye seg selv til å mene at de sitter på fasiten og endatil fortelle meg hva jeg mener og hva jeg liker eller ikke. Det skjønner jeg rett og slett ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal mene og bestemme, men jeg vet at jeg kan fint klare å bestemme selv - også i spørsmålet om jeg liker porno eller ikke.

Det rusler fremover

På helsestasjonen på første gruppemøtet snakket helsesøster om at vi skal se etter de små endringene hos barna. De skal lære litt hver dag. Utvikle seg litt hele tiden. Derav babysteps. Det er nok et viktig fokus både for barna og oss selv. Jeg forsøker å fokusere på de små endringene. Når man ser tilbake så er det jo mange mange små endringer som gir en stor endring.

En viktig endring er at jeg nå kan bevege meg igjen! Jeg gikk tur med en venninne i går uten å få vondt. Ok, så fikk jeg litt vondt i ene siden helt på slutten, men det overlever jeg. Dessuten funker bekkenbunnstreningen. Nå kan jeg nyse igjen :-D

Lille utvikler seg også litt og litt. Nå ligger hun både på magen og ryggen hver dag. Hun koser seg med å se på Sophie som henger over henne når hun ligger på ryggen. Egentlig koser hun seg på magen også. Selv om det nok er ganske tungt. I hvertfall koser hun seg et par minutter før hun er for sliten.

Et annet område med små steg fremover er sesongen. Vi nærmer oss sakte men sikkert vår og sommer. I går, på vei fra barnehagen, tok jeg dette bildet. Oslo er ganske vakker

Mus og Minah

Møt Mus og Minah. Det er kosene til Lille. Mulig de har et annet navn når hun blir større, men det var hva de het nå. Litt rart for Mus er en katt. Minah er en enhjørning. Vesla kjøpte Minah til Lille da Lille ble født. På samme måte har Mus en tvilling som Vesla fikk av Høvdingen da hun ble født. Høvdingen har Kos og Tigerkos. Vesla har også Sjiraff. Jeg tror disse seks finner på mye rart når vi ikke er hjemme, eller når vi sover.

Her ser dere Mus og Minah som poserer for kamera, samtidig som de passer på Lille som sover i bagen sin. 

Her har Minah sneket seg over på bordet for å sjekke om Vesla har satt igjen godteri til henne. Søtmoms!  

- Minah, du får ikke lov til å klatre på bordet! Og godter er kun på lørdager.

Ved siden av ser jeg at Mus har blitt med. Hun har avslørt meg! Hun fant glasset mitt med rester av Pepsi Max. Hvordan skal jeg forklare at "vi" bare drikker brus på lørdager nå?

Kanskje jeg skal bestikke Mus så hun ikke sladerer til Lille og de andre barna og kosene?

Monstre

Hvis du er som meg, så har du et godt arsenal av monstre. Min samboer påstår jeg har et skrekkabinett av dem. Og det har han egentlig helt rett i.

Mine monstre
Spesielt når jeg er gravid og perioden mens babyen er...tja... baby....så har jeg et helt vanvittig spekter av monstre. De fleste tør jeg ikke fortelle om. Mye er rett og slett absurd. endel er selvsagt preget av nyhetsbildet. Det er grunnen til at jeg ikke leser noe særlig nyheter om dagen. Jeg blar meg gjennom overskriftene til VG og forsøker å få med meg et magasin eller så. Men jeg må være selektiv. Spesielt når det kommer til seksualrelaterte forbrytelser. Enda mer om de forbrytelsene er relatert til barn.

Jeg ser for meg de skrekkeligste scenarier. jeg vet jo at det er trygt i Norge. Ganske trygt i hvertfall. Men likevel dukker det opp monstre. Jeg ser dem der de hånflirer av meg mens jeg kjenner angsten gripe tak i hjertet, magen og pusten min. Jævla monstre!

Lysets kraft
Det høres helt new age ut, men lys på monstrene. Det gjør jeg når de viser seg og jeg ikke ønsker dem. Jeg har forsøkt å ignorere, overse, tvinge dem bort osv. Alle de "vanlige" knepene med rasjonalisering og fornektelse. De blir bare sterkere. Jo mer jeg fornekter dem, jo mer jeg forteller meg at dette kommer aldri til å skje, jo verre blir de. De blir mer intense i form av at bildene de skaper i hodet mitt, og er langt mer langvarige, tydelige og bestialske.

Jeg har over årene oppdaget at jeg kan ikke kjempe mot dem. De er der. Jeg må akseptere dem. Jeg må akseptere at de er der. Jeg vet ikke om de er der fordi jeg er opplært til å være redd for mangt og meget hjemmefra - noe jeg jo forsåvidt er,- eller om det er ene genetisk sammenheng. Det spiller ingen rolle egentlig. Jeg er sånn.

For å få kontroll på monsterne, for ikke å ende med panikkangst og at jeg er redd for alt, så har jeg begynt å øve meg på å akseptere at de er der.

Aksept - her og nå
Egentlig er jeg tilbake til det jeg har skrevet om før: Aksept av "nå" akkurat som det er. Jeg kan ikke tvinge ene eller andre veien. Det som er, det er. Det som har vært er kun en del av min hukommelse. Det som ligger i fremtiden- vel det er bare fantasi om hva som kan bli. På samme måten som aksept av det som er vil gi et roligere og lykkeligere liv på generell basis, så er det lettere å se og få kontroll på monstrene ved å akseptere her og nå.

Denne aksepten av monstrene, av bildene de gir meg, kontrollen til å avslutte filmen som plager meg er nøkkelen. Når jeg er der, så forsøker jeg å ta et skritt tilbake. Jeg forsøker å betrakte monsteret. Jeg ser det. Jeg ser hva det gjør. Jeg hører hva det sier. Jeg betrakter. Jeg dømmer ikke. Jeg mener ingenting om det jeg får se og høre. Jeg formidler det ikke. Jeg bare observerer det. Det er nesten som om jeg ser at monsteret blir litt irritert og forsvinner. Litt etter litt. Ikke "pooff" så er det borte for alltid. Men mer som et stort monster med skummel og rungende dyp røst som blir mindre og mindre med mer or mer pipende stemme. Litt absurdulum!

Objektivt blikk
Jeg anbefaler det som metode. Neste gang monstrene banker på døren og begynner å gjøre ugjerningene sine. Se på dem. Aksepter at de er der. Betrakt dem. Ikke la dem bringe deg ned i egen verden, men se på at de forsøker. Se på at de jobber. Legg merke til lukter, lyder, smak. Alt dette vil du merke, selv om det bare er i din egen fantasi. Se på det. Godta det. Plutselig forsvinner det. Mine monstre er der. For all del. Men de har ikke samme grepet på meg lenger. Jeg øver også på å få overført denne måten å håndtere dem på til andre sider av livet.

Noen gode dager

Noen dager er bare gode. Det er ikke noe spesielt som gjør dem gode. De bare er det. Dette er en sånn dag. Solen skinner (akkurat nå), det ser vårlig ut og jeg har det godt. Jeg setter meg ned for å skrive
og kjenner at inspirasjonen og energien raser i kroppen min. I årene mine. Yess! Her skal det skrives.

Hmmm....

Hva skal jeg skrive om? Hva skal jeg skrive? Det er helt tomt! Det betyr vel egentlig at jeg skrev for lite i går og dagene før, og at jeg kanskje er litt stressa? Egentlig er det vel ikke annet å forvente av en litt sliten trebarnsmor:

Tror jeg skal passe på å gjøre dette bildet middels stort. Da det var stort, så jeg enda verre ut enn jeg føler meg. Men man skal vel være litt sliten når man har smått.

I går var vi på første gruppemøte på Helsestasjonen. Virker som trivelige mammar i barselgruppen. Blir fint å ha noen å trille sammen med når solen titter frem og våren kommer. Denne gangen er det flere som er i den situasjonen jeg var i forrige gang: Nylig flyttet hit. Kjenner få eller ingen. Det kan gjøre barseltiden noe tynger. 

På gruppen nevnte Helsesøster at det kan være lurt å henge noe like over babyen når h*n ligger på gulvet. En spennende leke som babyen kan klare å komme borti når h*n veiver med armene. Så nå har Le giraffe Sophie fått gjenoppstå. Dessverre plassert litt brutalt med snor rundt halsen, men Lille syns det var superstas! Hun veier og forsøker å dytte borti og lager masse skravlelyder. Dette var stas!

Supert for mor også. Da får jeg armene fri, mens hun får jobbet med kroppen. Jeg kan skrive, gå poomsaer, strikke osv. Vi har såvidt testet vippestolen i dag også. Da kan hun være med og vi får armene fri, f.eksempel når vi spiser middag. Det er ikke å forakte det. Denne har vi arvet av en kamerat av Mannen. Veldig fin fordi den også kan stilles i høyde på ryggen. 

Så nå kan jeg både få ryddet det jeg ønsker, og skrevet og kanskje etterhvert tegnet også? Eller skal jeg satse på å slappe av, kose meg og nyte tiden med Lille? Jepp. En kombinasjon tenker jeg :-)

Blåmandag

I dag er visst den offisielle blåmandag, dagen etter fastelavn og før fetetirsdag. Onsdag er det askeonsdag og fasten starter. 

Svømmebassenget, eller sandkassen som den vanligvis fungerer som, i Veslas barnehage. Regner med det blir endel våte barn i dag. Men vann er gøy om ikke annet.

Ut av vinduet i stuen min ser det slik ut:

Sludd:

Hverken vårlig eller vinterlig akkurat nå. Det er godt å være inne er hva det er.

Vi er ikke religiøse her, så det blir hverken fetetirsdag eller faste fra onsdag på oss. Men fastelavnsboller ble det i går. Høvdingen og Vesla overnattet hos besteforeldrene. Vesla var med å bake boller. Selv om jeg ikke egentlig spiser hvetemel annet enn lørdag og evt pizza en dag i uken, så måtte jeg jo smake. De var så gode som jeg husker mammas boller. Men det er litt morsomt. Hvetemel gir heftigere blodsukkerstigning enn sukker. Når man skal lage "sunnere" fastelavnsboller, så bytter man sukkeret i kremen med en eller annen erstatning, men beholder hvetemelet i bollene. Jeg er jo enig i at det er nødvendig for smaken, og alle monner drar, men det er litt festlig også.

I dag skal Lille og jeg på Helesestasjon på barselgruppemøte. Spennende å se hva slags barselgruppe vi blir plassert sammen med denne gangen. 

Hvorfor blogger jeg

Hvorfor blogger jeg? Eller hvorfor skriver jeg? Jeg har tenkt at det er et innlegg jeg må skrive her. Jeg må informere leserne om mine hensikter med bloggen og innholdet. Det er helt feil innfallsvinkel egentlig. Jeg blogger fordi jeg har et behov for å skrive. Jeg har hele tiden så mye som surrer rundt i hodet mitt. Jeg må få utløp for alle tanker på en eller annen måte. Blogg er en suveren måte å få det til på. Denne bloggen er (i hvertfall p.t.) rett og slett for å dekke et helt og fullt egoistisk behov. Ikke mer og ikke mindre.

Jeg fikk ikke skrevet i går. Jeg hadde et innlegg klart for å legge ut, og fikk ikke skrevet noe nytt. Det gjorde vondt. Rett og slett vondt. Jeg blir stresset og urolig. Fysisk. Jepp. Det slår ut i kroppen. Jeg blir også psykisk urolig. Hodet blir fullt av tanker som surrer rundt i en vanvittig fart. Dere kan jo se for dere hva det gjør med humøret i en krevende hverdag? Tre barn og en mann som krever fokus når fokuset mitt er splittet på alt som kastes rundt i hodet som klær i sentrifugen. Jeg får ikke tak i noe, konsentrasjonen blir dårlig og jeg blir rett og slett urolig.

Det verste er at det blir ekstra vanskelig å sette seg ned å skrive dagen etter. Jeg har vært stresset og urolig i hele dag. Det å klare å komme til bloggen for å skrive igjen har vært ulidelig vanskelig. Alt annet er mer interessant og jeg får fullstendig skrivevegring. Selv om jeg vet at dette dykket inn i mitt eget hode gjør det meste bedre.

Men nå er jeg i gang og kan skrive mer. Jeg jobber med flere innlegg. I tillegg til at jeg har et hus som ryddes og vaskes. Og alt dette gjøres innimellom kos med familiens minste.

Forøvrig, et hovedpoeng som også er et sidespor, er at jeg ønsker og trenger denne skrivetreningen. Jeg har et ønske og et behov for å skrive. For å bli flink til å skrive. Og da må jeg øve, øve, prøve, prøve. Foreløpig har jeg skrevet veldig etter bare skrive for å skrive metoden. Litt type brainstorming uten å inkludere hverken filter, kritikere eller andre prosesser. Det skal jeg begynne med nå. Jeg må se på språk, oppbygning osv. Jeg har en liten novelle jeg har skrevet tidligere jeg kanskje vil publisere her også. På vei til noe.

Barn og seksualitet

Vi voksne har ansvar for mye rart. Det meste er hyggelig. Noe er vanskelig. Noe er kjedelig, for eksempel regninger, og noe er litt av alt. For min egen del er seksualitet trøblete. 

Læring ved herming

Barna våre lærer mye av oss voksne. Læringen foregår i stor grad som en hermelek. Derfor må vi gjøre som vi prediker. Men når vi skal lære barna om kropp og seksualitet blir det straks mye vanskeligere med den ubevisste læringen gjennom hermelek. Barna er jo ikke tilstede ved utøvelsen av den direkte seksualiteten.

En ting barna lærer av oss ved å betrakte og være med, er vårt selvbilde, vår respekt for oss selv og andre. I tillegg til manerer. Dette er også en del av denne læringen. Barna skal lære om intimsoner, egne og andres. De skal lære hvordan intimsoner håndteres og  respekt for egne og andres. Dette kan de lære ved herming og ved hvordan vi håndterer hverdagen.

En artikkel på klikk.no tar opp god og dårlig berøring. Dette er nettopp noe av det som er viktig å lære barna.

Barn og seksualitet er noe som opptar meg. Hadde jeg hatt evnen til det, så skulle jeg gjerne jobbet med misbrukte barn. Bistandsadvokat for eksempel. Men jeg har jobbet i fengsel, og jeg har jobbet med voldsoffererstatning. Jeg klarer ikke å distansere meg. Jeg tar med meg skjebnene hjem. Den siste saken jeg håndterte har jeg med meg den dag i dag, enda det er 10 år siden jeg sluttet. 

Korreks av uakseptabel seksuell opptreden fra barn
Seksualitet er noe jeg syns er vanskelig. Til tider er vel egen seksualitet trøblete nok. Når man får barn så skal man også forholde seg til deres seksualitet. Barn har ingen sperrer. De må vi lære dem. Såvidt jeg kan skjønne, uten at jeg har noe akademisk belegg for å påstå det, så er barns seksualitet begrenset til god og dårlig opplevelse. Det gjør balansegangen for å lære dem nødvendige sperrer ganske utfordrende.

Men hvorfor snakker jeg om å lære barna sperrer? Her i huset er vi veldig åpne. Vi er mye nakne, både til og fra dusj, når det er varmt og når vi er på stranden. Nakenhet er derfor helt naturlig og vi må lære barna at man ikke alltid kan være naken. Med på lasset der er at vi også må lære barna at det er greit å ta på og kose egen kropp. Samtidig må vi lære når det ikke er greit. Den balansegangen er vanskelig. Ikke når vi skal si fra, men hvordan! Hvis vi sier fra på feil måte, i hvertfall hvis det gjøres flere ganger, så kan barnet feiltolke korreksen til å bety at det er stygt å glede seg over å kose egen kropp. Og det blir jo helt feil.

Jeg vet ikke om jeg gjør det riktige, men jeg forsøker å forklare rolig at barna kan godt leke med egen kropp - på eget rom, eller sammen med jevnaldrende som også vil leke. Ikke tvinge, ikke sammen med noen som er mye eldre eller yngre, og i hvertfall ikke sammen med voksne.

Hvordan skal barn kunne si fra når voksne forteller dem noe annet?
En fin ting artikkelen tok opp er dette med god og vond berøring. Berøring som er god er bra. Berøring som er vond er nettopp det - vond. Det er ikke greit. Intim berøring mellom voksne og barn er aldri greit.

Når voksne forgriper seg på barn, så følger det gjerne med trusler eller annen form for hemmeligholdelse. Barn lærer jo at de skal holde på hemmeligheter. Artikkelen på klikk.no tar opp at det finnes gode og vonde hemmeligheter og tips til hvordan man skal lære barna å skille mellom disse. Gode hemmeligheter gir god kiling i magen. Vonde hemmeligheter gjør vondt i magen. Det er også viktig å fortelle barna. Og vonde hemmeligheter skal alltid deles med voksne.

Jeg snakket tidlig med sønnen min om dette. Har også såvidt begynt med datteren min på 3 år. Det som egentlig er vanskeligere å fortelle barna om, er at overgrep også kan begås av andre barn, av søsken, en på skolen, en i barnehagen. Hvordan skal man takle det?

Overtramp av intimsoner i "normalsituasjoner"

I oppdragelsen opplever nok barn at deres intimsoner ikke respekteres. Når du ber om en kos og barnet sier nei, så er det akseptert at man tar den kosen likevel. Om det er bestemor eller tante Olga, så argumenterer vi for at det må gis en kos likevel. Men i et større perspektiv, hva lærer vi egentlig barna? 

Vi lærer barna at et nei ikke respekteres. Et nei kan argumenters bort. Mitt nei betyr ikke nei. Hva lærer vi egentlig barna om deres intimsoner? Hvilke utslag gir og kan dette gi når barna utforsker sine og andres seksuelle intimsoner siden? Her betyr nei nei. Sier barna nei til klem, så blir det (stort sett) ikke klem. Hverken på oss eller andre. Om vi gjør det på rette måten gjenstår å se....

Seksukerskontroll

Tiden går så fort. Alle de små øyeblikkene. Alle de korte glimtene vi angrer på at vi ikke nøt i større grad enn vi gjorde. Jeg skal bare først. Nå er Lille syv uker og jeg øver meg på å slappe av og nyte øyeblikkene. Hvert eneste. 

Kontroll
Tiden går så fort. Utviklingen til barna er så rask og enorm. Plutselig begynner det som i går var babyen din på skolen. Like snart begynner eldstemann på ungdomsskolen, videregående og så universitetet og flytter for seg selv. Hver periode har sine sjarmerende sider. Hver periode har også sine utfordringer. Poenget er å være I situasjonen, uansett hva den er. Fullt og helt tilstede og konsentrert om det du driver med. Da er du også fullt og helt oppmerksom på barna, og du går ikke glipp av.

Men nå er det tid for kontroll av Lille. Hun er 7 uker allerede. Snart 8 faktisk! Det føles ikke som så lenge siden jeg var ENORM og ventet på at fødselen skulle starte. Likevel har det gått nesten 8 uker. Onsdag blir hun 8 uker. Mandg var det kontroll på Helsestasjonen. Lille er stor. Og sterk. De veide henne til 6920 gram. Egentlig måler de ikke lengden. Babyene er fortsatt runde i ryggen, har den fine C-formen fra de var i mammamagen, og det er ikke heldig å strekke dem ut. På tremånederskontrollen måler de. Men jeg var så nysgjerrig at vi tok en liten cirka måling likevel. Hun er over 60 cm!!! Ikke rart vi har måttet pakke vekk strl 56 i klær da. Lille er stor fin og sterk.

Helsesøster maste, som helsesøstre gjør, om at hun må legges på magen. Jeg tenker at Lille får utmerket med trening av rygg og nakke når jeg bærer henne og hun er våken. Hun er mer enn sterk nok i forhold til alder. Hun utvikler seg helt adekvat og jeg stresser det ikke.

Vi har en perfekt liten babyjente som utvikler seg helt som hun skal.

Min etterkontroll
Jeg skal også på etterkontroll. Svangerskapsoppfølgingen er god her i Norge. Jeg har fått mange gratis kontroller både på sykehus og hos privatpraktiserende fødselslege/gynekolog. Nå skal jeg kontrollere at livmor har trukket seg sammen, at alt ser bra ut forneden. Generelt en oppfølging etter den brutale behandlingen kroppen fikk i forbindelse med svangerskap og fødsel. Men denne kontrollen er ikke gratis.

Det er helt greit egentlig å betale etterkontrollen selv. Jeg er så fornøyd med gynekologen som har fulgt meg opp, at jeg er villig til å legge inn litt penger på kontroll der. Det er også greit å ha en fast gynekolog. Fint med en som er kjent med "området".

Kegels knipeøvelser
Etter de to forrige fødslene var jeg sløv med å trene opp igjen muskulaturen for neden. Det skal jeg ikke være nå! Jeg har ikke trent mye enda. Der tiden går fort i forhold til utviklingen til Lille, så tar det tid før ting er på plass hos meg. Men etter forrige fødsel og til nå har jeg lidd av stressinkontinens. Det skal jeg ikke mer! Her skal det knipes. Jeg er veldig glad i styrketrening, så hvorfor ikke drive med litt "vektløfting" for den muskelgruppen også?

Treningen er anbefalt av, tja, alle egentlig. Jeg har hørt det messet om igjen og om igjen hvor viktig det er. Men tok det ikke helt alvorlig da jeg var yngre. Nå som jeg har testet hvor kjipt manglende kontroll er, så skal det trenes. Vi har derfor investert i denne:

Dette er en Aquaflex vaginalvekt. Foreløpig må jeg nok trene uten, til det hele har trukket seg sammen. Etterhvert tenker jeg at jeg skal bli skikkelig sterk i HELE kroppen. For de som føler behovet så får du denne på Kondomeriet, Apotek 1 og Boots apotek. Den finnes på Amazon også. Og sikkert mange flere seder. 

Noen syns kanskje det er kleint at jeg skriver dette og om dette, men jeg tror i grunnen det er ganske vanlig problem. Da er det jo greit å vite at det finnes hjelpemidler som kan brukes. Jeg for min del vil ikke ha urinlekkasjer i hvertfall. Kegeltrening er forøvrig ikke bare for oss som har fått barn eller som er "voksne". Selv om man er naturlig sterkere som ung, så betyr ikke det at man like gjerne kan vente. Det er mange fordeler med å ha kontroll på muskulaturen "down there" også før det oppstår utfordringer.....Ha en god treningsdag ;-)

Suffragettene - kvinnekamp og samfunn i endring

Samfunnet i dag er i endring. Kultur og religion på kollisjonskurs. Noen kjemper for frihet. Andre kjemper for å ha rett og for å få og beholde makt. I disse dager er rettighetene og tryggheten til kvinner og barn et tema. Et tema jeg har vært inne på flere ganger tidligere i sammenheng med seksualisert vold og straff av kvinner. I disse dager kommer også spillefilmen "Suffragette" - historien om en av de mange kvinnene som kjempet for kvinners rettigheter i Europa for litt over 100 år siden. Kampen kan bli aktuell igjen.

Suffragettene - de første rødstrømpene
Kvinnene som startet kampen for kvinners rettigheter ble kalt suffragetter. De kjempet for retten til et fritt og selvstendig liv. Et liv hvor de helt og fullt kunne bestemme over seg selv, sin seksualitet, sin kropp og fremtid. De kjempet for retten til å ikke være eiendom. Retten til å velge ektefelle utfra kjærlighet og egne lyster. De kjempet for retten til å jobbe og ikke minst retten til å stemme ved valg. Dette var rettigheter alle menn hadde. Det vil si etterhvert fikk alle menn også retten til å stemme ved valg. Det hadde heller ikke de i utgangspunktet.

Moderne mennesker
Vi som vokser opp i dag har ikke opplevd noe annet. Vi har retten til å stemme. Til å ta høyere utdanning og velge yrke og jobb. Eller la være. Vi bestemmer selv (stort sett) over egen kropp, og om vi vil ha barn. Eller ikke. Og hvor mange barn vi eventuelt vil ha. Med den globaliseringen vi opplever i dag, ikke minst som følge av flyktningestrømmen fra den arabiske verden, opplever vi en hverdag i endring. Vi opplever at det er en risiko for å måtte ta denne kampen på nytt. Ikke på grunn av arabisk ondskap, men pga arabisk kultur, tro og samfunn, utviklet over generasjoner som de tar med seg hit. 

Det kommer i dag mange flyktninger. Mange fra ikke-vestlige land hvor kvinner fortsatt har en annen status enn menn. Kvinner bestemmer ikke over egen kropp og fremtid, de har ikke stemmerett og ikke frihet. Når det kommer mange som mener at det er den rette måten å strukturere samfunnet på, så får vi en utfordring. Kanskje vi på nytt må kjempe for  kvinners rett til å bestemme selv. 

Religionsfrihet og kvinnekamp
Dagens norske og vestlige samfunn er  sekularisert og relativt likestilte. Det er satt under press når det kommer mange flyktninger fra land med en kultur og religion som er helt annerledes enn vår. 

Bare for å legge den ballen død, så mener jeg at vi skal hjelpe flyktningene som best vi kan. Men vi skal også passe på å beskytte de verdier og det samfunnet vi har i dag. I denne sammenhengen tenker jeg på at kvinner er likestilt og ganske trygge. Med mange mennesker som er oppdratt annerledes, så kan det bli utfordringer. Vi kan få en ny kvinnekamp...For å beholde rettigheter vi i dag anser selvfølgelige.

Menneskerettigheter og forbud
Det har vært snakk om å forby bruk av heldekkende plagg som burka og niqab i norsk offentlighet. Motargumentene har vært religionsfrihet, kvinners rett til selv å velge og risikoen for at det strider mot menneskerettighetene (EMK).

De som er for forbud hevder dette er kvinneundertrykkende plagg, kvinnene bestemmer ikke dette selv og vi må frigjøre dem fra deres tillærte tankesett. Når vi ser bilder av hvor sekularisert og fritt både Afghanistan, Saudi-Arabia og Irak (?) var tidligere, så er ikke dette helt far fetched. For meg er ikke dette hovedpoeng uansett.

Ett sterkt argument for meg som jurist er selvsagt menneskerettighetene. Vi har vedtatt disse og skal gjøre vårt beste for å overholde dem.

Frankrike vedtok å forby heldekkende plagg. Norge har vurdert å gå etter, men har ikke turt enda. Man har vært redde for å bli dømt i den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Det skal visst være en menneskerett å gå i heldekkende plagg fordi det er religiøst. I 2014 avgjorde EMD at forbud ikke er et brudd på EMK.

EN fransk hjelpepleier tapte nylig også i EMD etter at hun ble nektet å bruke nikab på jobb.

Religionsfrihet
En jussprofessor har uttalt at dette er et nederlag for religionsfriheten. Det er jeg helt uenig i. På samme måten som ytringsfriheten begrenses pga andres opplevelse av ytringene, så må religionsutøvelsen kunne begrenses. De som tror og mener burka og niqab er riktig har fortsatt all mulighet til det i sine egne hjem. Dette er ikke mer enn hva man må kunne forvente i et moderne, skularisert og likestilt samfun

Personlig har jeg et behov for å kunne gjenkjenne de jeg snakker med. Jeg vil vite at de er like åpne i vårt åpne samfunn. Det å synes, å kunne festes på overvåkningskameraenes film, å vite at man ikke kan skjule kjønn og identitet bak klær er for meg viktig. Det har ingenting med religion å gjøre for min del. Det har med min opplevelse av trygghet å gjøre. At det kan fremme kvinnefrigjøring for de berørte kvinner er ikke negativt det heller.

Jeg er sjalu...

Jeg er sjalu. Rett og slett. Helt ærlig. Det er så mange å være sjalu på også, Alle du møter ila dagen. Alle som får være med deg og oppleve verden sammen med deg. Opplevelser jeg ikke får være en del av. Hendelser jeg kanskje ikke engang får høre om, men som er kjempeviktige for deg og som er med på å forme deg, her og nå, og i fremtiden.

Å dele hverdagen
Det er sikkert ikke bare jeg som har kjent på den følelsen. Følelsen av alt vi går glipp av. Det meste av hverdagen. Det meste av livet hvor vi er våkne. Den deler du med noen andre. Ikke meg. Andre. Gleder, sorger, snørr og tårer. Deles med noen andre enn meg.

Jeg vet at de ansatte i barnehagen er nesten like sterkt knyttet til deg som jeg er. Nesten. De elsker også alle barna. Men de vet at det er på lånt tid. Snart skal du videre. Jeg vet at snart er det noen andre du deler hverdagen med. Fortsatt ikke meg. Det er sårt. Jeg er mamman din. Du skulle vært med meg.

Selv om det er sårt, så vet jeg at du er i de beste hender. Jeg forguder barnehagen din. Jeg digger de som jobber der. Jeg ser hvor opptatt av deg og de andre barna de er. De tilrettelegger og tar hensyn. Til og med vi voksne opplever at vi blir tatt hensyn til.

Samfunnets organisering
Vi har organisert samfunnet slik at vi er mer våkne sammen med mennesker vi kanskje ikke egentlig liker fremfor de vi ønsker å være sammen med. Jeg tror ikke egentlig dette er noe nytt. I hodet mitt er det logisk at man organiserer seg slik at alle har ulike oppgaver. Når barna er større og ikke lenger avhengig av å henge fast i mor, så er det logisk at man har en "barnehage/skole". Kanskje de eldre, eller de som av andre grunner ikke kan delta i jakt, fangst og andre tyngre oppgaver har denne jobben.

Kort sagt så tror jeg oppgavefordeling er en naturlig måte å løse samfunnets oppgaver på. Men selvsagt blir det litt annerledes i et lite og lukket stammesamfunn sammenlignet med dagens store og åpne samfunn. Selv om du ikke er ansvarlig for barnepass, så er kanskje det geografiske og emosjonelle området langt mer begrenset. Du har mer å gjøre med barna uansett i forhold til hvordan vi moderne "siviliserte" mennesker lever.

Dette har jeg ikke belegg for å påstå som noen sannhet. Det er hva jeg tror...

Mannen min er mer med andre damer enn meg
Mannen min er mer sammen med andre damer enn med meg. Heldigvis er jeg ikke reelt sjalu. Spesielt fordi han jobber tett med enkelte. Noen navn gjentas ofte for å si det sånn. Flere av døgnets våkne timer bruker han på henne og dem enn på meg og oss. Det kunne vært duket for skikkelig intriger og sjalusidrama da. Men sånn er det jo. Arbeidsplassen består av både kvinner og menn. Derfor bruker vi mindre tid på de viktigste menneskene i livet vårt enn på de vi jobber sammen med. På en måte er det litt trist. På en måte er jeg misunnelig på bestevenninnen som er bonde og som jobber med mannen hver dag.

På en annen måte er det godt å savne. Godt å kjenne på at man er sjalu og ikke får ta del i alt i den andres liv. Da har man jo litt mer å snakke om også. Heldigvis er jeg også så trygg på Mannen og forholdet vårt at han får lov til å se på menyen ute, her hjemme kan han den jo utenat. Han får til og med lov å kommentere den. Men spise må han gjøre her hjemme.